Denne artikkelen vil gi en kortfattet oversikt over Skien tolldistrikts utvikling og inndeling - samt en behandling av arkivmaterialet etter distriktets tollsteder som oppbevares ved Statsarkivet i Oslo.
Frem til det lokale tollforvaltningsapparat i 1780- og 90-årene gjennomgikk rasjonelle forandringer, er det vanskelig å følge nåværende Skien tolldistrikts utvikling i klare linjer. Noe sporadisk og usammenhengende får man fra de eldste tider i denne sammenheng bare nøye seg med å nevne: I 1570 hører vi om ansettelsen av en sisemester i Skien, og i 1580-årene blir byfogden tillagt tolloppkrevingen. Ved kongens utnevnelse av en tollskriver i Langesundsfjorden i 1587 endres imidlertid dette forholdet, for byfogden kommer heretter bare til å føre de vanlige byregnskaper. I 1640-årene var Langesund tolleri (Tolleri: regnskapsdistrikt - eldre betegnelse) og Drammen tolleri på en manns hånd. Bare en fullmektig var stasjonert i Langesund. Det var i Skien at Kongelig Majestets tollbod først lå, eller «Søeboden for Skien» som den også kaltes. I 1652 ble imidlertid tollboden flyttet til Porsgrunn. Porsgrunn-tolleren synes selv å ha reist rundt til de andre havnene i distriktet. Det var ikke så lang vei fra Porsgrunn som fra Skien ut til undertollstedene Brevik og Langesund. Omkring 1660 bestod tollpersonalet i Porsgrunn av en toller og en tollbetjent, samt tollbetjent i Brevik. Likeledes omkring 1708 opplyses det at tolleriet hadde en toller, en kontrollør og to tollbetjenter, én i Porsgrunn og én i Brevik. I 1770-årene sorterte Skien, Langesund, Porsgrunn, Brevik og Stathelle under Langesund tolleri. Alle tollstedene hadde store oppland og omfattet hele det vidløftige nedre og øvre Telemark.
Skien fikk innført en konsumpsjonsinnretning1) i 1780 - og var da den eneste by i landet som ikke hadde vanlig toll. Utgiftene ved konsumpsjonsapparatet viste seg imidlertid å bli for høye, og fra 27.2.1820 ble konsumpsjonen i Skien kjøpstad opphevet. Inspektør- og kasserertjenestene samt fire underbetjentposter skulle inngå og prosentene spares for statskassen. Tolloppsynet i Skien skulle høre inn under Langesund tollsted, eller Langesunds tollkammer i Porsgrunn som det også het. Tollboden lå i Porsgrunn, så der var altså kassererkontoret. Fra 1820 ble en av overtollbetjentene ved tollkammeret i Porsgrunn stasjonert i Skien, til byen igjen ble tollsted i 1843.
Kgl.res. 8.12.1821 opprettet Porsgrunn tolldistrikt som skulle bestå av Langesund eller Porsgrunn og Kragerø tollsteder, men tolldistriktets navn ble helt frem til 1832 offisielt hetende Langesunds tollkammer i Porsgrunn. Kragerø tollsted hadde frem til 1832 egen tollinspektør og tollkasserer - bare tollkasserer i 1837, da også Kragerø fra samme år ble lagt til det nye tolldistriktet Øster-Risør. I 1816 var det stasjonert overtollbetjenter på undertollstedene Brevik og Stathelle - disse finnes der også i 1826. I 1840 bestod Porsgrunn tolldistrikt av tollstedene Porsgrunn og Brevik.
Det stod strid om Skien for å fa stedet skilt ut som eget tollsted. Da det ble bragt på det rene at byen hadde atskillig større handel enn Porsgrunn, fikk Skien fra 5.4.1843 eget tollkassererembete og status som tollsted under Porsgrunn, som fra 11.9.1839 også hadde blitt utvidet med Brevik tollsted. Det nye tolloppebørselsembetet i Brevik skulle omfatte losse- og ladestedene Brevik, Stathelle og Langesund. Året etter fortrengte Skien Porsgrunn som sentrum i tolldistriktet. Kgl.res. 4.10.1844 bestemte at «det hittilværende Porsgrund tolddistrikt skal for fremtiden benevnes Skiens tolddistrikt».
Kgl.res. 19.7.1858 opprettet Langesund tollsted under Skien, og ved kgl.res. 28.1.1871 gikk Kragerø tollsted tilbake til Skien, slik at tollstedene nå var: Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Kragerø. Kgl.res. 29.1.1881 oppløste Larvik tolldistrikt og delte dette på Drammen gg Skien tolldistrikter, slik at bl.a. Larvik nå ble tollsted under Skien.
Tollplanen av 21.8.1889 bestemte at ettersom ledighet etter hvert inntrådte i tollinspektørembetene, skulle riket inndeles i 8 tolldistrikter, deriblant Larvik - Skien skulle tydeligvis i navnet utgå. Kgl.res. 2.9.1893 bestemte også at tollinspektørembetet ved Skien tolldistrikt inntil videre skulle bestyres av den som amtmannen i Jarlsberg og Larvik konstituerte. Han skulle ta bolig i Larvik. Larvik tolldistrikt ble gjenopprettet ved kgl.res. 30.8.1894, og tollinspektørembetene i Skiens og Drammens tolldistrikter skulle inndras fra 1.9. samme år. De tollsteder som hittil hadde hørt til disse tolldistriktene skulle hen- legges til Larvik. Distriktet ble meget stort - om Larvik tolldistrikt het det også at det skulle opprettes midlertidig med forbehold om senere å dele det mellom de tilstøtende distrikter. Larvik tolldistrikt bestod derved av følgende tollsteder i 1894: Drammen, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Kragerø, Langesund, Brevik, Porsgrunn og Skien.
I 1967 ble Larvik tolldistrikt delt i Larvik tolldistrikt med tollstedene Larvik, Skien, Porsgrunn og Kragerø - og Tønsberg tolldistrikt med tollstedene Drammen, Horten, Tønsberg og Sandefjord. Fra 1969 nummereres tolldistriktene og Larvik blir tolldistrikt nr. 5. I 1970 heter tolldistriktet igjen Skien. Kragerø utgår som tollsted i 1971.
Innen et tolldistrikt har de enkelte tollsteder skapt sine egne, arkiv. For Skien tolldistrikt har Statsarkivet i Oslo mottatt arkivsaker vesentlig fra tollstedene Porsgrunn og Skien. Det eldste bevarte dokument er et brev fra 1691 registrert under Porsgrunn, ellers består arkivmaterialet stort sett av protokoller fra perioden 1800-1960.2) Tollstedsarkivene er på langt nær komplette. I enkelte protokollserier er de eldste protokollene kommet bort, mens andre igjen mangler de av nyere dato. Beklagelige og betydelige lakuner river også opp protokollrekkene. Et meget spredt bilagsmateriale finnes til oppsynsbøkene og regnskapsbøkene, og korrespondansesaker er bare mottatt for Porsgrunn tollsted.
Når det gjelder ordningen og registreringen av tollstedsarkivene som Statsarkivet har foretatt, er tollinspektørens og tollkassererens virksomhet ved tollkammeret blitt holdt atskilt i egne grupper. Utenom disse gruppene vil en finne saksgrupper for henholdsvis kontor, personalet og uthavner og tollstasjonen.
Under gruppen Kontor er samlet i egne rekker tollinspektørens, tollkassererens og tollkammerets kopibøker og journaler samt henhørende brevsaker (korrespondanse).
Tollinspektøren og tollkassereren skulle i regelen hver for sin embetskrets føre egne kopibøker og journaler. For saker som bare vedrørte tollkammeret, skulle det imidlertid føres særskilte. For Porsgrunn tollsted finnes tollinspektørens kopibøker fra 1844-1910 og journaler fra 1844-1909. Tre journaler fra perioden 1773-1886 inneholder vesentlig forordninger og plakater. Tollkassererens kopibøker finnes fra 1803-1907 og journaler fra 1861-1889. Tollkammerets kopibøker strekker seg fra 1861-1890 og journalene fra 1860-1901. En rekke med innkomne brev for perioden 1691-1872 er for de eldstes vedkommende ordnet kronologisk, mens de nyere stort sett er blitt lagt etter journalnummer. Kopibokrekken for tollinspektøren i Skien spenner over tidsrommet 1840-1930 og journalene årene 1893-1953. En eldre journal fra 1797-1820 inneholder forordninger m.v. som vedrører konsumpsjonsvesenet i Skien. Det er registrert kopibøker for tollkassereren for årene 1843-1937.
Gruppen Personalet inneholder protokoller som er ført både av tollinspektøren og av tollkassereren. Felles for saker under denne gruppen er at de logisk nok vedrører personalet.
For begge tollstedene firnes en del nyere personaliaprotokoller frem til 1940-årene. Konduitelister3) er oppbevart for årene 1864-1885 for Porsgrunn og for årene 1922-1954 for Skien. Ellers finnes bl.a. tjenestelister, overtidsbøker, gasjeringsbøker, beregningsbøker, ferielister og uniformsbøker for Skien.
Tollinspektørens virksomhet (eller den som forestår oppsynet) og de embetsforretninger han ifølge reglementet er pålagt å utføre, sorterer under gruppen Oppsynsforretninger.
Alle varer som ble innlagt på tollbodens pakkhus skulle innføres i autoriserte pakkhusbøker. Disse bøkene utgjør ubrutte serier for Porsgrunn fra 1836-1901 og for Skien fra 1840-1859. Vaktjournalene for begge tollstedene omfatter perioden ca. 1840-1970. Vaktjoumalene over inn- og utgående fartøyer inneholder opplysninger om datum, fartøyets navn, hvor skipet kommer fra og skal til - og om skipet har ufortollede, frie eller frigjorte varer. For enkelte år finnes også kryss- og patruljejournaler for begge tollstedene. Skipsmålingsprotokollene for Porsgrunn er bevart fra 1754-1840 og for Skien fra 1843-1913. Protokoller over nasjonalitetsbevis finnes for Porsgrunn fra 1861-1902 og for Skien fra 1861-1942. Alle norske skip i utenriksfart skulle i henhold til sjøfartsloven forsynes med nasjonalitetsbevis. Skien har i forbindelse med bl.a. rusdrikkontrollen ført rapportjournal over rusdrikksaker og anmeldelser for årene 1925-1957. Kort kan oppsummeres hvilke andre protokolltyper man kan vente å finne. For Porsgrunn sjøpassprotokoller, følgeseddelbøker, varebehandlingsprotokoller, innladningsprotokoller og konfiskasjonsprotokoller. For Skien skipsregistreringsjournaler, følgeseddelbøker, anmeldelsesjournaler (av skip), varebehandlingsprotokoller, innladnings- og bestuvningsprotokoller, konfiskasjonsprotokoller og skipsmatrikler. Under benevnelsen pakkesaker er forskjellige dokumenter blitt lagt i omslag. Disse utgjør alt vesentlig bilag til protokollene.
Tollkassererens virksomhet er ordnet etter samme prinsipp som tollinspektørens. Sorterer under gruppen Kassererforretninger.
Tollbøker for inngående og utgående er bevart for Porsgrunn fra 1797-1851, og for Skien fra 1843-1859. Kassabøker og kontobøker for kredittopplag og transittopplag finnes for begge tollstedene i perioden 1830-1900, og for Skien også frem til 1966. De nevnte protokoller utgjorde det årlige tollregnskapet. I begge tollstedsarkivene finnes en gruppe med diverse avgiftsprotokoller. Porsgrunn gir bl.a. opplysninger om havnefogdpenger fra 1876-1896, og Skien havnefogdpenger, mudderpenger og ringe- og bøyepenger fra 1843-1859. Andre protokoller som tollkassereren i Skien førte, var journaler over importog eksportreguleringer fra 1920-1945 som inneholder innførselstillatelser og saker vedkommende importforbudene, ordrebøker fra 1888-1958 som inneholder resolusjoner og skrivelser fra overordnede, og protokoller over utskipningsoppgaver fra 1905-1937. For begge tollsteder finnes det forskjellige regnskapsbilag o.l. som er blitt lagt i omslag under en pakkesaker-serie. Porsgrunn har spredt bilagsmateriale for perioden 1797-1919 og Skien har det samme for årene 1868-1869, 1900 og 1933-1949.
Arkivsaker skapt ved Uthavner og tollstasjonen er valgt skilt ut som egen gruppe. Det dreier seg hovedsakelig om vaktjournaler - rapportbøker fra vakthavende betjent.
For Herøya tollstasjon under Porsgrunn finnes vaktjoumaler for årene 1930-1959. Ekornrød tollstasjon under Skien har ført vaktjournaler for årene 1911-1957, og for Graaten tollstasjon under samme finnes en varebehandlingsprotokoll fra 1842-1845.
For de andre tollstedene innen Skien tolldistrikt har Statsarkivet bare mottatt en journal 1839-1842 for Kragerø tollsted, en journal 1958-1961 for Brevik tollsted og en inventarprotokoll 1878-1920 for Langesund tollsted.
Noter:
| Utdrag (s. 33-37) fra: Brevik Historielag: Årbok 1983 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |