Hans Herlofsen Steen

f. 1863, d. 1928

av Nicolay W. Coch

Hans Herlofsen Steen blev født i Fredriksstad 1863 og var 22 aar gammel da han kom til Brevik. Han var utdannet som telegrafist og tjenstgjorde ved telegrafstasjonen her, som han bestyrte fra 1914. I 1924 trakk han sig tilbake på grunn av sykdom. I ca. 30 år var han bysekretær og nedla i løpet av denne tid et betydelig arbeide i kommunens tjeneste. Historisk interessert som han var, tok han sig med iver av ordningen av byens arkiv, eller rettere sagt det som var igjen av det.

For ca. 20 år siden søkte han kommunestyret sammen med kjøpmann H. M. Albretsen og undertegnede om bidrag til å utgi Breviks historie. Men dette andragende blev avslått. Vi tok denne sak op fordi vi kjente til at Brevik hadde en forholdsvis interessant fortid, og fordi der på den tid ennu levde flere eldre folk, som kunde gi oss verdifulle oplysninger om f. eks. skibsfartens trelasthandelen og isbedriften, som jo hadde spillet så viktig en rolle i vår bys liv og utvikling. Dernæst antok vi at en skildring av Breviks historie vilde bidra til å fremelske lokalpatriotisme og solidaritetsfølelse, som efter vår mening var og er en av betingelserne for en bys trivsel og fremgang. Vårt andragende blev imidlertid, som sagt, avslått - av «budsjetmessige hensyn».

Likeså stor rolle spilte det visstnok at bystyrets medlemmer ikke hadde noen fidus til våre kvalifikasjoner som historieskrivere. Ingen er jo profet i sitt eget land. Vi fikk nærmest det inntrykk at ingen hadde noen interesse for det arbeide vi hadde planlagt. H. M. Albretsen og undertegnede gav derfor det hele op. Andre ting kom til å legge beslag på vår tid. Men telegrafbestyrer Steen fortsatte på egen hånd når han hadde anledning, og i årenes løp har han samlet inn meget og verdifullt materiale til belysning av Breviks historie. Han fulgte dessuten godt med som sekretær i alt som hendte i kommunen. Hans hukommelse var utmerket, og han var som et levende leksikon når noen spurte ham om et eller annet fra Brevik i nutid eller fortid. En del av sitt historiske materiale lot han tilflyte stedets presse i form av lengere eller kortere opsett om personer og forhold i vår by, enten skrevet av ham selv eller av andre som søkte oplysninger hos ham og som han alltid stod til tjeneste med den største elskverdighet. Således er boken om «Esmark», som blev utgitt av Breviks historielag i 1926 for en vesentlig del utarbeidet på grunnlag av telegrafbestyrer Steens notater og optegnelser.

En ikke liten del av det han har samlet inn, består av billedstoff i form av fotografier. Blandt disse er flere interessante interiører fra gamle Breviksgårder. Jeg foreslo i sin tid for Steen at han skulde la en fagmand, f. eks. arkitekt Wilh. Swensen i Porsgrund, bearbeide disse interiører og annet av arkitektonisk interesse i hans samlinger og utgi en del av dem i et særskilt verk. Samtidig lovte jeg å skrive litt om personer og samfundsforhold her i byen i gamle dager. Telegrafbestyreren blev meget interessert for denne plan og sa at han vilde forsøke om han kunde skaffe tilveie de midler som måtte til for å realisere den. Hans død 21. august 1928 avbrøt imidlertid hans arbeide for dette. Men siden har hans familie, særlig hans bror bankier Steen i Paris hjulpet oss med å finansiere foretagendet. Derved og ved andre private bidrag er vi blitt istand til å utgi denne bok, som ellers vilde oversteget historielagets økonomiske krefter.

Telegrafbestyrer Steen var gift med frk. Harriet Oxaal, datter av direktør for Norges statsbaner J. G. D. Oxaal. Fruen delte sin manns historiske interesser og stod ham trofast bi med å ordne og opbevare hans samlinger.

Hadde Steens helbred vært god, vilde han med liv og sjel deltatt i historielagets arbeide, men legemlig nedbrutt, syk og lidende som han var de siste årene han levet, kunde han ikke ta så aktivt del i dette som han ellers vilde gjort. Han fulgte dog vår virksomhet med stor interesse og sendte oss rett som det var bud og råd når det var noget han fant burde undersøkes eller avbildes. Under disse omstendigheter var det naturlig å velge ham til Æresmedlem av laget vårt og det gledet os, at han satte megen pris på denne opmerksomhet.

Hans helbred tillot ham som regel ikke å delta i våre møter; kun engang var han tilstede. Det var dengang professor J. Worm-Müller var hernede for å samle stoff til sin «Sjøfartens historie». Vi hadde da sammenkalt endel eldre skibsførere som vi antok kunde gi bidrag til belysning av denne for vårt distrikts vedkommende tidligere så viktige næringsvei. Skjønt vi kunde se at det var anstrengende for telegrafbestyreren fulgte han dog forhandlingerne på møtet med spent opmerksomhet og gav oss ofte flere verdifulle oplysninger.