Litt om banken i tiden 1844-1919

av Chr. Abrahamsen

I Porsgrunns formannskaps forhandlingsprotokoll under 16. juni 1843 finnes der en ganske kort notis om at ordføreren, kjøpmann Peter Boyesen «foredrog om opprettelse av en sparebank».

Under 22. s. m. finnes så tilført forhandlingsprotokollen følgende:

«Aar 1843 den 22de Juni holdtes Repræsentantsamling hvorom Magistraten var underrettet, sædvanlig Bekjendtgjørelse var skeet, og Doeumenterne havde været udlagte. - - - Formændene vare samtlige tilstede, saavelsom øvrige 7 Repræsentanter.

Følgende forhandledes: - -- -

For det Andet toges under Behandling om Oprettelse af en Sparebank paa Communens Garanti.

Enstemmig besluttedes:

«En Sparebank paa Communens Garanti, efter den Plan som - indstillelet af den idag vælgendes Committée paa 3 Medlemmer - i Repræsentantskabet antages, bør oprettes paa kongelig Approbation.» Derefter skred man til Valg paa Medlemmer af fornævnte Committée, som enstemmig faldt paa Grosserer Hans Møller sen., Consul Jens Gasmann, Procurator Borchsenius.

Peter Boyesen.	Schjøtt.	O. Willumsen.	F. Vauvert.
H. Wenstøb.	G. Svennungsen.	H. Schancke.	G. Riise.
Ths. Ludvigsen.	Simon Bommen.	P. Paus.

I møte av byens representantskap den 4. desember 1843 ble fattet følgende beslutning:

«Overbevist om det Gavnlige i Oprettelse af en Sparebank overtager Repræsentantskabet paa Communens Vegne, for at bringe Banken i Virksomhed, et Garanti for 1000 er Tusinde Specier, til Indskyderne af bemeldte rentebringende Sum i en oprettendes Sparebank i Porsgrund, indtil saadan Tid, da Banken maatte se sig istand til at tilbagebetale Summen, længst 10 er ti Aar.»

Den 13. mai 1844 besluttet representantskapet enstemmig:

«Det af Grosserer H. Møller sen., Consul, Ridder J. Gasmann og const. Amtmand Borchsenius velvillig udarbeidede Lovudkast for en Sparebank i Porsgrund vedtoges, og dermed Communens Garanti for Sparebankens Laanefond av 800 er Otte Hundrede Specier, efter bemeldte Lovforslags § 16. Alt i Forhaabning af kongelig Confirmation.».

Sådan konfirmasjon ble så meddelt den 17. juli 1844 og banken gitt de i lov av 20/7 1824 hjemlede rettigheter.

Der var da allerede 13/4 1844 utgått «Indbydelse til Subseription til Grundfond for Sparebanken». Resultatet av innbydelsen var at grunnfondet 800 spd. ble tegnet av følgende

Man var hermed kommet så langt at bankens konstituering kunne finne sted.

Den 21. august 1844 foretokes der valg på det første forstanderskap, som ifl. planen skulle bestå foruten av byens formenn og representanter samt stedets byfogd, sogneprest, eierne av grunnfondet, av valgte representanter, således at disses samlede tall minst utgjorde 30.

Forstanderskapet foretok allerede samme dag valg av direktører. Disse ble

Byfoged Heyerdahl
Konsul Gasmann
Kjøpm. Jacob Müller
Konsul Jørgen Flood
Kjopm. Niels Vauvert
med suppleanter:
Kandidat Hans Wessel
Kjøpm. Guttorm Riise
Foged F. C. S. Borchsenius
Kjøpm. J. Aall Flood
Kjøpm. H. E. Møller.

Gasmann ble styrets formann, konsul Flood dets varaformann.

Som bankens bokholder og kasserer ansattes 28/9 1844 kjøpmann Paulus Flood. Der ble deretter innrykket følgende annonse i de offentlige blader

«Porsgrunds Sparebank aabnes paa førstkommende Tirsdag den 1 October under Bestyrelse af undertegnede Direktører, og som Bogholder og Casserer er antaget Kjøbmand Paulus Flood, under Selvskyldnercaution af Consul og Jernverkseier Jørgen Flood, saavel for Cassens rigtige Forvaltning for ethvert Beløb, som og for Bogholderiets ordentlige Førelse.

Mandagen i enhver Uge, fra Klokken 5 til 7 Eftermiddag, er bestemt til Møde, for at modtage Indskud, bevilge og gjøre Udlaan m. v. Sparebankens Forretninger vedkommende,

Enhver der har Noget at gjøre med Sparebanken ville behagentlig henvende sig til samme ovennevnte Tid, indtil videre i Raadhuslocalet.»

Den 1. oktober 1844 begynte så Sparebanken sin virksomhet. Innskyterne til grunnfondet innbetaIte den dag samtlige sine tegningsbeløp. Dessuten ble der innsatt 203 spd., hvorav admiral Fabricius bo 200 spd. Neste møtedag ble innsatt 25 spd.

Det kan opplyses at den sist gjenlevende av dem som i bankens første virkeår 1844-45 var innskytere, frk. Karen Henriette Vauvert, avgikk ved døden i februar 1944 i en alder av 99 år.

Bankens første utlån ble bevilget 21/10 1844.

Det var jevnlig innskudd i bankens første år, men de aller fleste var små. Det var derfor også vanskelig å tilfredsstille lånsøkerne. Bevilgningsprotokollen fra bankens første tid inneholder da bemerkninger som: «Kan af Mangel paa Fond for Tiden ikke bevilges», «Bevilget til Udbetaling, naar Cassebeholdningen en tillader», «Bevilget til Udbetaling, naar Pengene kommer i Cassen», etc. Lånenes størrelse varierte i alminnelighet mellom 10 og 100 spd. - rent unntagelsesvis opp til 600-700 spd.

Det kan kanskje nå har interesse å gjengi en del bestemmelser av bankens første plan som nu forekommer oss ganske eiendommelige, Således heter det i § 1: I Porsgrunds Kjøbstad oprettes - til Sædeligheds, Flids, Ordens og Sparsommeligheds Befordring - en Sparebank kaldet Porsgrunds Sparebank. Det er derhos Sparebankens Øiemed ved dens Udlaan at virke for Næringsveienes Opkomst og ved dens opsparede Midler i sin Tid at komme Porsgrunds Commune til Hjælp ved Bidrag til Foranstaltninger som for Communen ansees gavnlige.

Videre heter det i § 2: Ved denne Indretning modtages Penge af Personer af begge Kjøn, isærdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, eller saadanne Personer som ved at indskyde Spareskillinger ville opsamle sig et Fond til Nødens og Trangens Dage.

Av planens øvrige bestemmelser merkes

§ 3 om at renter av innskudd først regnes fra 1 måned etter innskuddsdagen.

§ 4 hvoretter enhver som gjør innskudd i Sparebanken, er pliktig til å oppgi sitt eller deres navn for hvem innskuddet skjer; hvis ikke tapes den innskutte kapital, der da tilfaller Sparebanken.

§ 9 om at ingen må i Sparebanken eie mer enn 2000 spd.; når dette beløp er nådd, legges ei renter mer til kapitalen.

§ 12 om at innskudd med renter tilfaller sparebanker om noen innskyteter dør uten å etterlate seg lovlig arving.

§ 13 som gir personer av arbeidsklassen som har eller har hatt penger i sparebanken og som har utmerket seg ved flittige innskudd, fortrinsrett til lån i banken når de skal begynne en næringsvei. Direktionen er også forbeholdt rett til evtl. ved premier å oppmuntre den ordentlige og flittige innskyter.

Som man av dette ganske korte utdrag vil se er planen gitt et særdeles humanitært tilsnitt som stemte med de sosialt betonede formål som man opprinnelig tilsiktet med sparebankinstitusjonen.

I den første plan ble etter noen års forløp foretatt en del mindre forandringer inntil den i 1861 ble avløst av en ny plan (nr. 2). Denne bestod med noen senere forandringer inntil 1891 (nr. 3). Denne avløstes igjen av en ny plan (nr. 4) i 1905 og denne i 1915 av plan nr. nr. 5.

Den nåværende plan som er av 1926, er bankens plan nr. 6.

Etterat banken i 1844 var trådt i virksomhet, arbeidet den seg etterhvert sakte og sikkert fremover. Innskuddene var ved utgangen av

Det kunne dog være tider da det oppstod vanskeligheter for banken. Således var det i den siste halvdel av 1850 årene perioder som stillet sterke krav til bankens ledelse. Vi hitsetter fra overlærer Vemmestad skrift i anledning av 75 årsjubileet:

«Under 1ste juli 1854 findes der i forhandlings-protokollen for første gang en bemerkning om «den store Tilstrømmen af Penge i den senere Tid», hvorfor man besluttet at nedsætte diskontopræmien for 3 maaneders veksler paa 200 spd. og derover til 5 procent.

Det er vel ikke urimelig at anta at bl. a. ogsaa de forandringer i planen til forde! for indskyterne som kort før var foretat, kan ba været medvirkende til at der strømmet ind saa mange penge.

Tiderne forandret sig imidlertid.

Aaret 1857 var hvad direktionen, selv kalder «en kritisk Tid».

Forstanderskapet besluttet 10de septbr. 1857 efter forslag av direktionen at indskudsrenten fra 1ste oktober blev forhøiet til 5 %, og i sammenheng dermed besluttet direktionen under 12te s. m. at diskontopræmien fra 1ste november blev 7 procent.

Man blev imidlertid ikke hjulpet ved dette middel.

I forhandlings-protokollen for 10de novbr. 1857 findes tilført følgende «Man var kommet til Kundskab om at Enkemadame Aalborg her af Byen vilde indsætte en opsparet Capital i Creditcassen med 6 pCt. Rente, men at hun mod at tilstaaes en lignende Rente af Sparebanken var villig at indsætte Summen her. Da Pengetrangen for Tiden er saa stor at Sparebanken kun kan udrette lidet mere end udbetale Opsigelser, da den har mangfoldige Ansøgninger om Laan til den forhøiede Discontopræmle, og da den endelig ved at modtage dette Beløb og derved sættes istand til at frie sig for en stor bebudet Opsigelse ved at diskontere et tilsvarende Beløb, besluttedes at modtage det nævnte Beløb stort 1500 Spd. under Betingelse at det bliver staaende uopsagt i mindst 6 - sex - Maaneder fra Indskudsdagen.»

Den 23de december s. a. var direktionen atter samlet «for at ventilere Maaden hvorpaa Sparebanken i denne kritiske Tid skal kunne tilfredsstille de mangfoldige Opsigelser».

Det blev oplyst at 2 av direktørerne hadde henvendt sig til Norges Bank og hadde faat løfte om at erholde laan «mod Vexel, endosserer af et Par gode Navne».

Formanden, sakfører Wessel, «foreslog at Directeurerne under solidarisk Aansvar for dem personlig skulde endossere Sparebankens Accept, og Directeur J. Aall Flood erklærede sig villig til uden Betingelse at trassere for indtil 1000 Spd.».

Man utsatte behandlingen til 18de januar 1858, da direktionen atter var samlet «for at aftale Forholdsregler til at kunne bestride de mange indløbne Opsigelser».

«Til denne Hensigt», heder det, «havde Directionen paa Sparebankens Vegne modtaget et laan af S. K. Høegh paa 1100 Spd., som forrentes paa almindelig Manner og udbetales igjen med 400 Spd. den 10de Febr. og 720 Spd. 5te Marts d. A., da Høegh tiltrænger Pengene til Indfrielse af ff. Accepter. Følgelig maa disse Summer, som velvilligen overladte Sparebanken, for at redde den ud af en øieblikkelig Forlegenhed, forskudsviis udbetales til betingede Terminer. - Da det af Høegh modtagne Laan er utilstrækkeligt til at dække Udtællingerne, besluttedes at modtage et Laan, som er bevilget af Bankafdelingen i Skien mod 1 Maaneds Vexel, endosseret af N. Vauvert og T. P. Wiibe».

Opsigelserne vedblev imidlertid at strømme ind, hvorfor direktionen i februar 1858 besluttet at andrage om et laan, stort kr. 3000 spd., hos Kreditkassen i Kristiania, som ogsaa imøtekom andragendet.»

Banken ble dog forsiktig ledet, og noe tap for banken av betydning oppstod ikke. Dens samlede tap til 1919 utgjorde kun ca. kr. 55.000,- eller ca. kr. 737,- pr. år.

I 1863 begynte banken å dele ut gaver av sitt årlige overskudd. Inntil 1919 utgjorde disse gavebeløp tilsammen kr. 315.049,-. De omfattet bl. a. flg. formål : Bidrag til sjømannskolen, stuertskolen, til kirker, orgler, kirkeklokker, kirkegårder, vannverk, rådhus og festivitetslokale, til arbeiderforeningen, håndgjerningsskole skolekjøkken, teknisk aftenskole, Skiensfjordens tekniske fagskole, fattigpleie, hospitaler, tuberkulosesaken, håndverkere, folkebibilotek og folkeakademi, bedehus, avholdsforeninger, musikk-, sang- og idrettsforeninger, parkvesen, Voldsvelen, barnehjem, matproduksjonen i 1918 osv. osv. - bidrag som særlig i tidligere år da den offentlige støtte til den slags formål var liten eller ingen, har vært av største betydning for byen og dens innvånere.