Porsgrunds Sparebank 1844-1944

Innledning

av Chr. Abrahamsen

I 1822 ble Norges første sparebank grunnlagt i Kristiania. Sparebankinstitusjonen hadde da vært kjent i utlandet i adskillige årtier. I moderne form oppstod sparebankene først i Tyskland i 1760 årene, noe senere i Frankrike og England. I Danmark ble den første sparekasse grunnlagt i 1810 og i Sverige i 1813.

I motsetning til de vanlige banker hadde sparebankene like fra først av et mer begrenset, sosialt betonet formål, nemlig å gi folk anledning til å få anbrakt og forrentet sine sparemidler på den mest mulig betryggende måte mens derimot fortjenesten på driften først kom i annen rekke.

Da sparebankene først hadde funnet innpass i Norge ved stiftelsen av Christiania Sparebank, ble snart den ene sparebank etter den annen grunnlagt rundt om i landet. Allerede i 1823 grunnlas sparebanker i Bergen, Trondhjem og Drammen og senere utover i 1820 årene fulgte etter hverandre sparebanker i Kristiansand, Arendal og Tønsberg. Denne utvikling fortsatte i rask tempo gjennom de følgende årtier.

I Porsgrunn ble tanken om opprettelse av en sparebank først fremsatt i 1843 av byens ordfører, kjøpmann Peter Boyesen (f. 1799 d. 1867), en dyktig og initiativrik mann. Han hadde som så mange av sjøfartsbyen Porsgrunns ledende menn på den tid fart til sjøs som skipsfører. I 1834 etablerte han seg som trelasthandler, kjøpmann og skipsreder i sin fødeby. Her nød han stor anseelse. Han var således byens stortingsmann i de fleste perioder i 1840 og 1850 årene. Dessuten var han i flere år byens ordfører. Han tok ledende del i en rekke almennyttige tiltak i Porsgrunn, bl. a. opprettelsen av byens sjømannsforening.

Porsgrunn var da sparebanken ble stiftet i 1844, en liten by på ca. 2200 innbyggere. Stedet hadde siden 1600 årene vært i sterk fremvekst like til 1800 årenes begynnelse. Men under krigen med England fra 1807 og i krisetiden etter Napoleonskrigene hadde byens naturlige næringskilde, trelasthandel og skipsfart, hatt trange ogvanskelige kår, og byens folketall viste kun liten oppgang - ja, folketallet hadde endog ved folketellingen i 1835 vist en - om enn ubetydelig - nedgang.

Fra 1840 årenes begynnelse var krisen etter Napoleonskrigene slutt, og en ny oppgangstid begynte for norsk trelasthandel og skipsfart, vesentlig som følge av at den engelske trelasttoll falt bort, men også som følge av denengelske navigasjonsakts opphevelse i 1849.

Porsgrunns næringsliv tok seg igjen etterhvert opp og gikk en rik utvikling i møte - en utvikling til hvilken Porsgrunds Sparebank gjennom årene på forskjellig måte har ydet sin verdifulle støtte.

På denne måte har Porsgrunds Sparebank siden 1844 fulgt byen i de omskiftelser som dens økonomiske liv gjennom årene har gjennomgått, og den er derved blitt en kjær og ansett institusjon for byens borgere - banken er i de forløpne 100 år så å si grodd sammen med byen og dens næringsliv.

Da Porsgrunds Sparebank i 1919 kunne se tilbake på 75 års virksomhet, ble der etter direksjonens foranledning av overlærer Stian Vemmestad utarbeidet et jubileumsskrift som i store trekk gir en oversikt over arbeidet med bankens stiftelse og dens utvikling og virksomhet frem til jubileumsåret.

Når banken i år kan feire sitt 100 års jubileum, har dens styre ønsket å føre beretningen om bankens historie og virksomhet videre frem til jubileet.

De sist forløpne 25 år har vært en vanskelig og kritisk tid for norsk bankvesen. Også Porsgrunds Sparebank har vært sterkt berørt av krisen.

Beretningen om bankens historie i disse 25 år vil derfor i vesentlig grad komme til å dreie seg om kriseårene og de vanskeligheter banken i disse år har gjennomlevet - og overvunnet. Man har trodd det kunne være av interesse så vel for bankens mange venner som for dem der nå og senere kommer til å arbeide i dens tjeneste, å få en smule nærmere kjennskap til de vanskeligheter de menn hadde å kjempe med der i disse 25 år hadde til oppgave å redde banken best mulig ut av den økonomiske krise som verdenskrigen hadde veltet inn over vårt land og som var et utslag av den verdenskrise som fulgte etter de hektiske krigsår.

Bankens 75 års skrift behandler kun bankens egen historie uten nærmere å komme inn på byens forhold på den tid banken ble grunnet. Styret har ved denne anledning som et lite bidrag til byens økonomiske historie trodd det kunne være av interesse å vie byens oppkomst og utvikling fremover til den tid da banken ble stiftet og trådte i virksomhet - en litt nærmere omtale i den utstrekning plassen og heftets hensikt har gjort det mulig. -